torsdag 1. mars 2012

Fiji


De to siste ukene har vi tilbrakt i Fiji, fra 14. februar til 28. februar. På denne tiden har vi rukket å stikke innom 8 forskjellige øyer.

Dag 1: Nadi
Vi somlet veldig på flyplassen for å prøve å finne ut dollar kursen, så i det vi skulle gjennom tollen var vi (heldigvis) de siste igjen. Susanne gikk gjennom og alt gikk fint. Kristin sin tur. Toll-folkene begynner å snakke Fiji'isk, ser på hverandre og tar ene vesken til side før de vender seg mot Kristin. -Har du noe ferskvarer i vesken? -Nei, sier Kristin med forvirrede øyner og ser fra toll-damen til Susanne og tilbake til toll-damen. 
-Ingenting?
-Nei, vann kanskje. Kristin begynner å bli nervøs før hun ser at det blir trukket opp en appelsin fra vesken. (Historien bak denne appelsinen er så enkel som at Homer (campingbilen) skulle ryddes og da det var en appelsin igjen i kjøleskapet, puttet Kristin den i vesken. Og der har den ligget en halv uke, glemt.)
-Åja, den ja. Den kan du bare kaste. Kristin føler seg lettet ett lite sekund før damen sender henne ett strengt blikk og forklarer at dette vil koste henne 400 dollar. FIRE HUNDRE DOLLAR. For en appelsin. De to norske jentene vet ikke om de skal le eller grine, men klarer i alle fall og lure seg til en deal: det skal ikke skje igjen. Så Kristin får beholde sine 400 dollar, vi blir hentet på flyplassen og ankommer kjempefint hotell.


Det er jo selveste valentinsdagen, hotellet er som sagt kjempe fint og vi fikk servert valentinsmiddag på stranden. Solnedgang, live musikk og levende lys. Ting kunne ikke blitt så veldig mye bedre.

Dag 2: Nadi-Kuata
Tidlig opp for å rekke båten. Det ble litt mye om og men med å finne ut hvilke øyer som var inkludert i reisepasset våres, men etter litt fant vi ut at vi skulle hoppe av på Kuata. Øyen hvor deler av Castaway ble spillt inn. Vi ble tatt i mot av hyggelige Fiji-folk som sier Bula hele tiden. Det er visst sånn de hilser på hverandre, eller ikke bare det, de sier Bula til alt. En annen glose er Vinaka (eller bare Naka), som betyr takk. I allefall, bungalowen var helt ok men øyen var som paradis for oss. Og det er her kokosnøtt historien starter. Fiji-ansatt spørr fint om vi ikke vil smake kokosnøtt, joda hvorfor ikke svarer vi. Han stikker av, og etter en halvtime kommer han tilbake med to store kokosnøtter. Han trekker frem en stor kniv, snakker om løst og fast og om ikke lenge har begge kokosnøttene ett hull i toppen og hver sitt sugerør. I det vi har tatt en slurk utbryer han: Det blir 8 dollar. Hver! Haha, dette sa han ingenting om først. Men vi ville ikke lage noe trøbbel så vi gav han 10 dollar hver. Han ser på oss, liksom uskyldig; han hadde ikke vekslepenger. Så der lurte han til seg 70 kroner på noe vi så vidt drakk av. Og det viste seg at han hadde gjort akkuratt det samme med to andre gjester. Men det blir bedre: Han hadde tjent 15 dollar pr. kokosnøtt hos noen som vi snakket med senere. Fiji ass.
Men vi hadde ett fint opphold på denne øyen, sovnet i hengekøyene, lå på stranden og badet. Traff forresten folk vi har truffet flere ganger på andre øyer. Fin start.


Dag 3: Kuata-Waya Lailai
Tidlig opp igjen, spiste pannekaker til frokost. Nam! Dagen startet med skyer og litt regn, men det tok seg fort opp før det ble sol og skyfri himmel. Etter frokosten gikk Kristin tilbake til sengen menst Susanne ble med ut på havet for å snorkle med haier. Friendly Sharks vel og merke. Haiene var litt over en meter og så nerme at vi fikk klappe den. Gøy opplevelse. Da hun kom tilbake var det rett i båten for å besøke ny øy: Waya Lailai, naboøyen. Vi ble nok en gang overveldet av hvor fint Fiji er, fikk utlevert en litt finere bungallow og litt bedre mat. Vi ble liggende på stranden i ganske mange timer før det ble kveld og middagen ble servert. Morrsom kveld med nye folk og masse kortspill. 






Dag 4: Waya Lailai
Frokost, stranden, hengekøyen, hengekøyen, lunsj, hengekøyen, stranden, hengekøyen, middag, Bayleys, sengen.


Dag 5: Waia Lailai - White Sandy BeachDusjen vår:

Da vi ankom White Sandy Beach var vi til sammen 8 gjester, men etter noen timer var vi bare 6. Det ble crabrace, snorkling, stranden og hengekøyen før kvelden kom og vi ble underholdt med dans og leker. Tross i at staffet var større enn gjestelisten, så var dette den beste kvelden på hele Fiji. Men så kom natten...

Før vi forteller nattens historie så må vi forklare noen ting om Fiji øyene: På de øyene som er lengst i fra "fastlandet" har de ikke strøm hele dagen, de heldige gangene vi får ladet mobil og ipod er mellom 08.00-11.00 og 19.00-22.00. Ute blir det bekmørkt etter at sola er gått ned i 18.30 tiden og derfor såg vi ingenting når vi la oss under lakenet og myggnettingen. Når begge var halvveis til drømmeland var det ett eller annet som begynte å klatre i taket. Firfirsler har vi vært vant til siden vi var i Thailand, og dette her, det var ingen firfisle! Plutselig smalt det på gulvet av at det "dyret" som hadde vert i taket fallt ned. Vi hoppet til og trakk lakenet over hodet og samstemt skrek vi: "Hva var det?!". Vi ble liggende og puste og pese av redsel under lakenet imenst det for rundtomkring på gulvet. Når det hadde vert stille en stund snudde Kristin seg imot veggen for å lette på lakenet og for å få inn litt frisk luft. Fine ord, blandet med et brøl, kom ut av munnen når "dyret" sprang rett forran ansiktet hennes - i sengen. Dyret klatret opp og ned på veggene, fallt i gulvet en gang til og ville bare aldri ut! det er derfor ingen spøk at vi ikke klarte å sovne skikkelig resten av natta, og når sollyset kom inn gjennom gardinene var det rett før vi tok en "High five" og sa: "Vi overlevde!"
(Ja, vi var så redde at vi ikkje turde å strekke ut hånda i to sekunder for å finne Ipoden for å lyse på "dyret"). Dagen etter fortalte vi om den "traumatiske" natten vår, Fiji folkene bare lo og sa at; det var nok bare en rotte. Bula!

Ironisk å måtte si det, men vi "håpte" på at det skulle være en flaggermus.


Dag 6: White Sandy Beach - Long Beach
På grunn av natten før bstemte vi oss for å dra videre. Neste øy ble Long Beach, og ja, Beachen var lang. Dette var den fineste plassen til nå og fordi vi lå inn i en bokt så var sjøen altfor varm, så varm at det nesten var ubehagelig å sitte uti. Men gjestelisten var ett hakk større enn forrige øy; 7 gjester. Hvor blir det av alle folkene egentlig? Det ble ett stille opphold, så etter maten (som ikke var så god) kjøpte vi chips og brus og turet rett på rommet for å se Pearl Harbour. Vi sovnet begge med tårer på kinnene og knuste hjerter.


Dag 7: Long Beach-Coralview
Før vi ble hentet av båten fikk vi hver vår halvtime med massasje som varte i bare 15 min. Og med en olje vi tror kan ha vert matolje. Fiji style? Og etter en time på båten ankom vi Coralview. Vi skulle egentlig bare vere her 2 netter, men det ble fort til 4 netter. Endelig var vi kommet til en øy med masse folk, butikk og internett. Første dag ble tilbrakt på solsengene før kvelden kom med regn, middag og en tidlig søvn.

Dag 8: Coralview
Endelig en skikkelig frokost med variert innhold. Kl 9 meldte vi oss på 'Cave-trip' hvor vi skulle få besøke to forskjellige grotter. Dette var en kul opplevelse hvor vi fikk bade i bekmørke grotter (lommelykt var medbrakt) sammen med en gjeng pensjonister. Haha. Resten av dagen ble tilbrakt i solsengene.

Dag 9: Coralview
Susanne klarte til slutt å overtale Kristin til og bli med å gå opp til toppen av Coral View siden det faktisk ikke er annet å gjøre på Fiji enn å; spise, ligge i hengekøyene og vente på neste måltid. Veien opp var varm, bratt, slitsom, men fullstendig verdt det - For en utsikt! Vi såg bort til de to naboøyene og resten var bare hav, hav, hav.





Dag 10: Coralview
Pøsregn. Det ble innedag med en hel sessong av How I Met Your Mother og 7 (små) poser chips. Say no more.



Dag 11: Coralview-Beachcomber
5 timer på båten før vi ankom selveste Party Island. Vi fikk utdelt seng nr. 86 og 87 og det var over 100 senger på en dorm. Heldigvis var dormen delt opp med 4 skillevegger, noe som var de eneste veggene vi hadde. Yttervegger fantes ikke, men vi hadde i det minste tak. At myggen ikke forsynte seg av oss er og blir ett mysterium. Her ble vi forresten kjent med 4 norske, GØY! Kvelden inneholdt sand-dansegulv, beach bar, nattbading og kokosnøttslang før beina fant veien til sengen.


Dag 12: Beachcomber
Et verre uvær har vi aldri sett maken til! den første halve dagen bestod av sol og bading, plutselig ble alt snudd på hodet og Beachcomber befant seg midt inne i den verste lyn og torden skyen en kan tenke seg. Det lynte bokstavelig talt hvert eneste minutt og tordenet kom ikke senere enn 1-2 sekunder etterpå. Av og til hørtes det ut som hele huset skulle knuses i tusen biter. Men etter 30-40 minutter forsvant det like fort som det hadde komt og soling og bading var på plass igjen.




Dag 13: Beachcomber-South Sea Island
Vi tok båten over til ny øy hvor det første vi gjorde var å bestille 45 minutters massasje. Og denne gangen fikk vi de 45 minuttene, en god olje og tidenes masasje med havet som bakgrunn. Ellers var det bassenget, stranden og How I Met Your Mother som opptok oss.

Dag 14: South Sea Island
Padlet i kaiak. Lå med bassenget, hele dagen!


Dag 15: South Sea Island-Nadi
Vi måtte vente helt til klokken 5 før vi ble hentet av båten som skulle til Nadi. Det betød at vi hadde -igjen- litt "time to kill", og i dag gikk vi på en Coral View Submarine. Oversatt til godt norsk: en halvvegs undervannsbåt med vinduer som vi kunne se på korallene og fiskene. Det var ganske stilig. Susanne sa at hun følte seg som en fisk..



K&S

4 kommentarer:

  1. Kjempeflott blogg! :)

    SvarSlett
  2. Linda iren rabben2. mars 2012 kl. 02:35

    so fantastiske flotte bilde og kjekk lesing frå to nydelige jente
    storkoza dåke videre
    go klemmis frå mamma og Nils ;-)

    SvarSlett
  3. Gu so hærlig :-) masse fine bilde!!! <3

    SvarSlett
  4. Eg ser dåke har da kjempekjekt :-) Fin blogg og fantastiske bilder. Morsom historie den med rotta, ja. God tur videre til Hawai.
    Helsing Papen til Su :-)

    SvarSlett